Din guide til slektsforskning

Her får du tilgang til uvurderlige kilder og smarte tips for din egen slektsforskning. Enten du er nybegynner, erfaren slektsforsker eller ønsker å lære mer om hva slektsforskning er. Nederst på siden finner du ofte stilte spørsmål om kilder.

Digitale kilder: En skattkiste på nett

I dagens digitale tidsalder er mange av de viktigste slektsforskningskildene bare et tastetrykk unna. Utforsk folketellinger, kirkebøker og andre digitale kilder. Disse digitale arkivene gjør det enklere enn noensinne å dykke ned i slektshistorien, uansett hvor du befinner deg.

Analoge kilder: Dybde og detaljer

Selv om digitale ressurser er uvurderlige, er det fremdeles mye å hente fra analoge kilder. Gamle bøker, lokalaviser og fysiske arkiver kan inneholde unike historier, bilder og detaljer som ikke finnes på nett. Et besøk til et lokalt bibliotek eller arkiv kan avdekke uventede skatter og gi en dypere forståelse av forfedrenes liv. Disse kildene gir ofte et rikere kontekstuelt bilde av fortiden.

Tips for en vellykket slektsforskning

For å lykkes med slektsforskning er det viktig å være systematisk og tålmodig. Start med det du vet, og arbeid deg bakover i tid. Noter alltid ned kildene dine, slik at du kan dobbeltkontrollere informasjonen. Ikke vær redd for å spørre slektninger om deres kunnskap eller delta i lokale slektsforskergrupper. Husk at hver brikke i puslespillet bringer deg nærmere dine forfedre. Det viktigste du husker fra denne siden er: kilder.

Ofte stilte spørsmål om kilder

Hva er en kilde?

Kort sagt er en kilde et sted der informasjonen kommer fra.

Vi skiller mellom ulike kilder: muntlige kilder, skriftlige kilder, primærkilder (kirkebøker, folketellinger) og sekundærkilder (bygdebøker, opplysninger på internett). God kildebruk er viktig, vær kritisk og nøye! Det er en god regel at du prøver å finne to uavhengige kilder til alle viktige opplysninger. 

Hva kan jeg forvente å finne i kildene?

Det finnes gode kilder tilbake til 1600 - 1700-tallet. Personvernhensyn gjør at kilder fra de siste 60 -100 årene er sperret for innsyn. Det er viktig å merke seg at det er opplysningenes alderman snakker om, og ikke personens alder. 


Arkivverkets sperrefrister:

• 60 års sperrefrist er hovedregelen for
sensitive personopplysninger og
forretningshemmeligheter.

• 80 års sperrefrist kan gjelde taushetsbelagte
opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og
helsearkiver.

• 100 års sperrefrist gjelder for eksempel
opplysninger i adopsjons- og barnevernssaker.

 

Sperrefrister for digitaliserte kirkebøker: 

• Fødte og døpte – 100 års klausul fra og med 1930
• Konfirmerte – 100 års klausul fra og med 1935
• Gifte, forlovelser og lysinger – 60 års klausul
• Døde, begravde og dødfødte – 80 års klausul når
dødsårsak er med, ellers ingen sperring
• Inn- og utflyttet – ingen sperring.
• Inn- og utmelde av statskirken – 60 års klausul.
• Lister om dissentere – 60 års klausul

 

Statlige og kommunale folketellinger: 
• Statlige folketellinger -100 år.
• Kommunale folketellinger - 60 år.

Hvor finner jeg de fysiske arkivene?

Riksarkivet (Oslo)

Statsarkivene (Oslo, Hamar, Kristiansand, Kongsberg,
Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø)

Norsk helsearkiv (Tynset)

Samisk arkiv (Kautokeino)

Lag din egen nettside med Webador