Din inngangsport til digitale slektsressurser

Oppdag en verden av informasjon tilgjengelig rett fra din egen stue. Digitale kilder har revolusjonert slektsforskning, og her gir vi deg en oversikt over de viktigste stedene å lete.

Personsøk

Et overordnet personsøk på Digitalarkivet lar deg søke i alle tilgjengelige digitaliserte kilder samtidig. Dette gjør det til et godt sted å starte slektsforskningen, fordi du raskt kan finne personer i blant annet kirkebøker, folketellinger, skifter og andre historiske arkiver. Deretter kan du gå videre til de originale kildene for å kontrollere og hente mer detaljert informasjon.

Kirkebøker og klokkerbøker

Kirkebøker og klokkerbøker er hjørnesteinen i mye slektsforskning. Disse uvurderlige kildene inneholder informasjon om fødsler, dåp, vielser og dødsfall. I dag er mange av disse digitalisert og lett tilgjengelige, noe som lar deg utforske generasjoner av dine forfedre hjemmefra. De gir et unikt innblikk i livene som ble levd, og detaljer som kan berike din slektshistorie.

Folketellinger

Folketellinger gir et øyeblikksbilde av befolkningen på et gitt tidspunkt. De kan inneholde informasjon om alder, bosted, sivilstand, yrke og familieforhold. Det finnes både nasjonale og lokale folketellinger. Ved å bruke digitale folketellinger kan du spore familiens flytting og endringer over tid, og få en dypere forståelse av deres sosioøkonomiske bakgrunn. Dette er en fantastisk ressurs for å fylle ut hull i slektstreet ditt. 

Andre viktige digitale kilder

Utover kirkebøker og folketellinger finnes det et vell av andre digitale kilder. Nasjonalbiblioteket tilbyr digitaliserte bøker, aviser og tidsskrifter som kan inneholde verdifull informasjon om slekten din. Nettsteder som MyHeritage, FamilySearch og Ancestry samler store databaser og brukeropprettede slektstrær, noe som gjør dem til uvurderlige verktøy for videre forskning. 

Ofte stilte spørsmål

Hvordan registrerer jeg navn i min slektsforskning?

Hvordan registrer du Karl Gustav Gustavsen
når han i enkelte kilder står oppført som «Carl
Gustaf Gustafssen»? 

Tips: 
• Bestem deg for en normert
skrivemåte for både fornavn og etternavn.
• Normering av skrivemåten betyr at du bestemmer deg for en versjon av navnet. Om du vil bruke K eller C først i navnet er ikke så viktig, bare du er konsekvent.
• Alternative navn - alias

Hvordan forholder jeg meg til kallenavn i kilder?

Det er anbefalt at du bruker de skriftlige navneformene som
utgangspunkt. Det vil imidlertid gi best oversikt om
du kan søke på alle variantene. Da må du legge variantene inn som
«alias».

Skal man bruke det gamle gårdsnavnet eller dagens navn på gården?

Vær konsekvent.
Det anbefales at gårdsnavn skrives etter dagens
rettskrivningsregler. Også her må man kunne gjøre unntak for familier som har tatt med seg gammel skrivemåte i etternavnet opp
mot vår tid, – f.eks. Aas med to a-er i steder for å.

Hva er navneloven fra 1923?

I 1923 fikk vi lov om personnavn i Norge. Nå skulle
alle ha et fast etternavn og det var ikke lov å endre
etternavnet uten tillatelse fra myndighetene. De som
ble født etter 1. juli 1923 ble tildelt et slektsnavn fra
far hvis foreldre var gift, fra far eller mor hvis ugifte
foreldre. Ved giftemål skulle bruden ta brudgommens
etternavn. Avvik fra dette måtte det søkes om.
Inntil 1923 har det ikke eksistert noe regelverk for
bruk av personnavn. Derfor ser vi at personer kan
benevnes med forskjellige etternavn i ulike kilder.
Noen ganger med et farsnavn/patronym, og andre
ganger med et gårdsnavn. Etternavn ut i fra
gårdsnavnet kunne gjerne endre seg alt etter hvilken
gård personen bodde på.

Lag din egen nettside med Webador