Kirkebøker og klokkerbøker
Kirkebøker og klokkerbøker er blant de viktigste kildene i norsk slektsforskning. Formålet var å registrere livets faser i et sogn. De inneholder opplysninger om dåp, konfirmasjon, vielser, dødsfall og begravelser, og gjør det mulig å følge personer fra vugge til grav.
Det finnes i hovedsak to bøker: kirkebøker (ministerialbøker, oftest ført av presten) og klokkerbøker (kopibøker, en sikkerhet for at
opptegnelsen ble tatt vare på, ført av klokkeren).
Nesten alle avleverte kirkebøker fram til omtrent 1930 er tilgjengelig på
Digitalarkivet. I motsetning til folketellinger, som stort sett er søkbare, må vi i stor grad «bla» i kirkebøkene. Dette fordi de fleste bare er skannet som bilder, ikke transkriberte og søkbare. Dersom vi er heldige, så kan kirkeboken eller klokkerboken være digitalisert.
Dåp
En dåpsprotokoll er en del av kirkeboken eller klokkerboken der prest eller klokker registrerte barn som ble døpt. Her finner man vanligvis opplysninger om barnets navn, fødsels- og dåpsdato, foreldrenes navn, yrke , bosted og navn på fadderne. Disse opplysningene kan brukes til å bekrefte familieforhold, finne hvor familien bodde og gi viktige spor videre i slektsforskningen.
I eldre kirkebøker ble barn ofte registrert som "ekte" eller "uekte". Et ektefødt barn var født av foreldre som var gift med hverandre. Et uekte barn var derimot et barn som var født utenfor ekteskapet. For slektsforskere kan slike opplysninger være nyttige fordi de kan gi spor om foreldrenes forhold og hvilke kilder som bør undersøkes videre. I kirkeboken er det i tillegg viktig å sjekke feltet helt til høyre i oppføringen (merknadsfeltet). Her kan det stå nyttige opplysninger om familien eller barnet.
Konfirmasjon
Ved konfirmasjonen ble det notert dato, samt konfirmantens fulle navn, fødselsdato og bosted. Foreldrenes navn og hvor konfirmanten ble døpt ble også skrevet ned. Lenge var det i tillegg en plikt for presten å sjekke om konfirmanten var vaksinert mot kopper, og føre inn datoen for dette. Rekkefølgen på konfirmasjonslistene er ofte den samme som rekkefølgen på konfirmantene stod på kirkegulvet. Denne plasseringen ble bestemt av hvor flink konfirmanten var. De flinkeste sto fremst og står øverst på konfirmasjonslistene. Merk likevel at rekkefølgen kunne bli justert etter hvilke gaver presten fikk av konfirmanten.
Vielser
Under vielsen står brudgommen og brudens navn oppført. Det samme gjør deres
bosted, alder, som oftest fødested, brudgommen/brudens fars navn og stilling og
forlovere.
Gravferd
Når en person døde ble både dødsdato og begravelsesdato registrert, i
tillegg til avdødes fulle navn og alder. Det er i tillegg vanlig at presten har
notert fødselsdato, men ikke alltid. Enkelte ganger ble også dødsårsak oppført i protokollene. Her kan man også finne informasjon om når et eventuelt skifteoppgjør ble gjort.
Hvordan søker jeg?
Når du trykker deg inn på Digitalarkivet sin nettside vil du komme til denne siden. Velg fanen som heter "Kirkebøker".
Du vil da komme til denne siden, der du kan velge hvilken oppføring du ønsker å søke i.
La oss si at vi ønsker å gjøre et søk etter Walborg Henriette Gustavsen, født i Kristiania i 1892. Vi velger da å trykke på fanen "Fødte og døpte". Vi vil da få opp et skjema der jeg kan fylle inn kjente opplysninger om den vi søker etter. Husk at jo flere opplysninger vi legger inn, jo mer begrenset blir søket.
Opplysningene om Walborg har blitt lagt inn i skjemaet. Vi velger å begrense søket til å gjelde for Oslo kommune, ettersom vi vet at Walborg ble født i denne kommunen. Det kan også være lurt å sjekke opp hvilket sogn hun eventuelt kunne ha tilhørt, ettersom det vil gjøre det lettere å finne henne om flere skulle ha samme navn og fødselsår, eller at det blir nødvendig å bla gjennom kirkeboken for å finne riktig oppføring. Dersom man vet hvor personen kan ha bodd i angitt tidsperiode, kan man sjekke "Historikk for prestegjeld og sogn" hos Nasjonalarkivet. Vi vet for eksempel ut fra folketellingen at Walborgs familie bodde i Bakkegata 2/4. Ved å sjekke historiske prestegjeld og sogn i Oslo, finner vi ut at hun mest sannsynlig sognet til Johannes menighet. Her kan også "Historiske kart" hos Kartverket være til stor hjelp.
Etter å ha fylt inn opplysningene mine, trykker vi på "søk" oppe til høyre. Vi ser da at søket mitt gir 0 treff.
Vi prøver derfor å endre litt på søket med å skrive ulike variasjoner av navnet, deriblant "Valborg Henriette Gustavsen" og "Valborg Gustavsen". Likevel får vi ikke noen treff på søket. Det kan bety at kirkeboken ikke har blitt digitalisert. Vi må da søke etter Walborg med å bla i kirkebøkene.
Jeg må da bla i kirkebøkene ved å trykke her.
Vi fyller inn nødvendige opplysninger for å finne riktig kirkebok. Vi legger inn et lite intervall på fødselsåret, ettersom mange barn ble døpt eller stadfestet året etter fødsel.
Vi får da opp alle kirkebøkene/klokkerbøkene innenfor det valgte prestegjeldet i angitt tidsperiode. I mindre byer og tettsteder ville det ha vært betydelig færre treff. Dersom vi ikke hadde hatt annen informasjon enn bare at fødestedet var "Kristiania, så ville vi i verste fall ha vært nødt til å gjennomgå alle de ulike sognene for å finne riktig oppføring. Siden vi tidligere har sjekket at Bakkegata mest sannsynlig tilhørte "Johannes menighet", så starter vi letingen der.
Når vi kommer fram til Johannes menighet får vi flere valg. Vi kan holde musepekeren over de ulike valgene for å se en forklaring på hva de ulike forkortelsene betyr. Vi ser her at "dp" betyr "Fødte og døpte" i perioden 1882- 1896. Vi trykker derfor her.
Vi vil da komme fram til den første siden av den aktuelle kirkeboken. Vi leter oss fram til riktig årstall, som i dette tilfellet er 1892.
Her kan vi se at vi er på riktig årstall (blå markering).
Ofte er kirkebøkene delt opp i to deler der den øverste delen navngir alle guttebarn som er døpt, mens den nedre delen angir alle jentebarn. Vi må bla oss gjennom sidene for å se om vi kan finne "Walborg Henriette". Dette gjør vi ved å bruke piltastene på siden (markert gult).
Etter å ha lest et stykke framover i boka, finner vi "Valborg Henriette". Hun er døpt 15. januar 1893. Vi finner ut at far er "Fyrbøter på Eldorado Karl Gustav Gustavsen og hustru Gustava Haagensen". Vi får også opplyst at moren Gustava er utmeldt fra statskirken, men at far fortsatt er medlem. Vi ser også at familien på nåværende tidspunkt bor i Bakkegata15, samt foreldrenes fødselsår.
Vi kan videre anvende samme metode for å gjøre andre søk i kirkebøkene, for eksempel når Walborg ble konfirmert. Vi kan regne med at hun er rundt 15 år når konfirmasjonen fant sted. Vi trenger da kirkebøkene for Johannes menighet rundt år 1907. I søket mitt har vi nå presisert at vi ønsker kirkebøkene fra Johannes menighet.
Vi finner da kirkeboken for konfirmerte i periode 1893 - 1907.
Her finner vi ut at hun ble konfirmert i Johanneskirken søndag 6. oktober i 1907. Da hun gikk frem til konfirmasjonen, kunne hun ifølge kirkeboken vise til meget god kristendomskunnskap. Vi får også opplyst at Walborg ble vaksinert mot kopper 26. juli i 1893. Familien er nå bosatt i Vinkelgata 12 i Pipervika.
Lag din egen nettside med Webador